Tjenester

Verditaksering

Verdi- og lånetakst er en vurdering av eiendommens markedsverdi på takseringsdatoen. Markedsverdien gir uttrykk for hva som kan forventes for eiendommen i dagens marked tatt i betraktning beliggenhet, arealer og standard. Vurderingen omfatter byggemåte, tidsmessighet, bruksslitasje og vedlikehold. I tillegg vurderes blant annet heftelser, bruksrettigheter og servitutter. For næringseiendommer er også leieinntekter, alternativt bruk og FDV-kostnader en viktig del av vurderingen. Beliggenheten er av vesentlig betydning for verdivurderingen og beskrives så dekkende som mulig. Dette inkluderer blant annet solforhold, utsikt, trafikkstøy, miljøforurensing og opparbeidelse av tomten. Er tomten festet, skal det redegjøres nærmere om forhold nevnt i festekontrakten.

Boligsalgsrapport og tilstandsanalyse

Boligsalgsrapporten er utarbeidet i fellesskap og godkjent av NITO Takst og Norges Takseringsforbund. Boligsalgsrapporten er i prinsippet en tilstandsanalyse hvor det er lagt spesielt vekt på å fremstille de byggetekniske forhold som er særlig relevante ved salg av bolig. På denne måten å kunne bidra til å øke tryggheten for de impliserte parter uten at rapporten skal erstatte hverken selgers opplysningsplikt eller kjøpers undersøkelsesplikt. Boligsalgsrapporten en systematisk presentasjon av de forhold som takstmannen har observert ved sin gjennomgang av takstobjektet og rapporten skal beskrive eventuelle mangler og tilstandssvekkelser med levetidsbetraktninger. Befaringen innebærer en visuell gjennomgang av alle deler av boligen, både utvendig og innvendig, dersom annet ikke er avtalt. Rapporten gir, som andre tilsvarende rapporter, ingen garanti mot skjulte feil, skader og mangler ettersom man blant annet ikke foretar åpning av konstruksjoner. Boligsalgsrapport kan i tillegg leveres med arealmåling og en verdi- og lånetakst. Boligsalgsrapportens struktur, metodikk og terminologi er så langt det er naturlig bygget opp i henhold til Norsk Standard (NS) 3424 (tilstandsanalyse for byggverk), NS 3451 (bygningsdelstabell) og NS 3940:2007 (areal- og volumberegninger av bygninger).

Skjønn (skadeskjønn)

Skjønn benyttes ofte som oppgjørsform etter større skader, for eksempel en omfattende brannskade. Det benyttes for fastsette skadens omfang og kostnader ved utbedring/gjenoppføring. Det velges to uhildede skjønnsmenn (fagkyndige takstmenn), en for hver av partene (forsikringstaker og forsikringsgiver). Skjønnsmennene sammen med forsikringstaker og forsikringsgiver setter skjønnet ved en befaring og gjennomgang av saken. Skadens omfang registreres og bestemmes. Skjønnsmennene arbeider etter dette sammen om et skjønnsdokument som beskriver skaden, omfanget og kostnadene. Forsikringstaker og forsikringsgiver dekker som hovedregel kostnadene for hver sin skjønnsmann. (Utføres foreløpig ikke av OTEAS)